Bygdøy Terrasse 16 0287 Oslo Tlf: 22447575 (Wilhelm Fronth, formann)
E-post: museumsguider@c2i.net
Internett: www.eskel.no/nmf
Det er etterhvert blitt en populær hobby å gå på skattejakt med metalldetektor. Uten å vite det, kan den som leter komme til å bryte norsk lov. Ofte skjer dette ufrivillig fordi vedkommende ikke er kjent med de lover og regler som gjelder for en rekke av funnene som blir gjort.
De fleste land har et lovverk som skal beskytte kulturarven. Her i landet er det Lov om kulturminner som regulerer og setter grenser for hva vi kan tillate oss. Loven beskriver spesielt forholdene omkring fornminner, det vil si alle spor av menneskelige aktiviteter fra før 1537. Faste fornminner er eksempelvis gravhauger, spor etter boplasser og gamle kirketufter. Med løse fornminner menes de gjenstander som blir funnet i forbindelse med arkeologiske utgravninger, som mynter, smykker, våpen og husgeråd. Slike gjenstander som fremdeles befinner seg i jorden, vil kunne gi utslag ved bruk av metalldetektor.
Det er viktig å gjøre oppmerksom på at alle fornminner er fredet i henhold til kulturrninnelovens § 4. Likeledes er samiske faste fornminner og skipsfunn eldre enn 100 år automatisk fredet. Det er således forbudt å foreta inngrep i slike kulturminner. Privatpersoner har ikke lov til å sette i gang gravearbeider, og eventuelle funn er statens eiendom. Overtredelse av loven kan medføre straff med inntil 6 måneders fengsel. Dette gjelder også for den som medvirker til overtredelsen.
Det er ikke gitt den enkelte bruker av metalldetektor å vite om man står overfor et fornminne. Mange fornminner er registrert og kartfestet, og opplysninger om disse fåes hos fylkeskommunens kulturetat. I tillegg finnes det selvsagt mange skjulte fornminner som blir oppdaget mer eller mindre tilfeldig. Også arkeologene bruker metalldetektor i sitt arbeid. Bruken skader i seg selv ikke fornminnene, men for amatøren er det er viktig å vite hvordan man skal forholde seg til lovverket.
Når det gjelder registrerte og kjente fornminner, er det helt klart at ethvert inngrep er forbudt.
Hvis du mener at du ved et "ulykkestilfelle" er kommet over et hittil ukjent funn, må all aktivitet stanses. Gjenstanden som eventuelt er funnet skal leveres til politiet eller til fylkeskommunens kulturetat, som bringer funnet videre til rette instans. De arkeolgiske museene kan vurdere funnene med hensyn til alder.
For skipsfunn er landets tre sjøfartsmuseer rette instans å henvende seg til.
For myntfunn er det avleveringsplikt til Myntkabinettet i Oslo når mynten er eldre enn 1650.
Fortidens skatter har ikke bare verdi som gjenstander. De mange funn som blir gjort er brikker i det puslespill arkeologene setter sammen for å kunne fortelle historien om hvordan landet ble befolket, og om hvordan levevilkår og bomønster har utviklet seg. Dette puslespillet er ikke fullført. Hvis du ved uvitenhet eller skjødesløshet ødelegger et fornminne, kan det bety at vi mister en hittil ukjent, men viktig brikke. For arkeologen er det også av stor betydning at gjenstander ikke fjernes fra funnstedet fordi mye informasjon på denne måten kan ga tapt. Vis dertor respekt for loven når du ferdes i terrenget med din metalldetektor.
Riksantikvaren.Dronningens gt. 13. Postboks 8196 Dep. 0034
Oslo 1
Tlf. 22940400. Telefax 22940404
Internett: www.riksantikvaren.no
|
Norges Metallsøkerforening Bygdøy Terrasse 16 0287 Oslo Tlf: 22447575 (Wilhelm Fronth, formann) E-post: museumsguider@c2i.net Internett: www.eskel.no/nmf |